17.Lederkurs i Lucca, Toscana

Reisebrev fra Lucca - Dag 4

12.09.2012 // kl.07:19 // 17.Lederkurs i Lucca, Toscana // No comments

Som den siste fulle dagen i Lucca, var det riktig og avslutte på en slik måte ? begynne dagen med refleksjon om hva man synes var aller best med turen og se på det som en «gave» til deg selv og som du skulle gi videre til sidemannen. Forskjellige deler av det vi hadde opplevd var så klart nevnt: turen innom David statuen, huset til Medici-familien, og «Hvem er idealet ditt» oppgaven, alle like betydningsfulle og viktige. Å gjennomgå litt om de faktiske hendelsene som skjedde i Italia i Renessansen, var en måte for oss elever å få reflektere over hva det betyr å ha makt over noe. Hvordan skal man bruke den makten man har; skal det brukes på å forbedre noe og hjelpe andre, eller skal utslagene av det man utfører bare være positivt for seg selv. Og siden dette kurset gikk mye ut på lederskap, fikk meg til å tenke på hva som skal til for å bli, ikke nødvendigvis en hard leder, men en god leder. En som står for sine verdier og er handlekraftig, men også er villig til å komme med kompromisser hvis nødvendig.

Turen i Dante-skogen var en vakker men slitsom tur. I ettertid viste det seg at gåturen ikke bare en vanlig tur. Som Kjetil, en av kurslederne sa, «Her skal vi gå slik som Dante gjorde, gjennom Helvete og så Skjærsilden for å komme til Himmelen». Det krevdes viljestyrke og krefter til for å komme seg igjennom tornebusker og bratte bakker i 30+ grader i Toscanas ville natur. Igjennom denne turen lærte vi mye om hvordan vi mennesker egentlig er, og at alle har begått feil en eller annen gang i livet. Å forstå sine feil derimot, er det ikke alle som klarer. Noen fortsetter med de samme feilene, andre innser at måten å leve på må forandres. Dante var en av de som gikk igjennom disse stadiene, så hva som kunne skje med han, og til slutt brukte sin historie «Den Guddommelig Komedie» som en måte å få mer selvinnsikt på, men også gi andre mennesker en tankevekker. Dødssyndene: Hovmod, misunnelse, vellyst, fråtseri, sinne, grådighet og sløvhet var noe vi lærte om, og utfra disse, så fikk det oss til å tenke på om dette var noe vi kjente oss igjen i. Det gjorde vi så klart, noe som ga oss en skikkelig tankevekker. Dette er typiske slike ting som vi ikke tenker over i hverdagen, men allikevel kan det slå tilbake på minst ventet tidspunkt. Igjennom vår guidede tur gjennom dødsrikene, fikk nok de fleste erfare hvorfor det er så viktig å være et godt menneske.



Hilsen Lucca-gjengen 2012!

Reisebrev fra Lucca - Dag 3

08.09.2012 // kl.11:54 // 17.Lederkurs i Lucca, Toscana // No comments

Turens tredje dag var også turens mest varierte; dagen ble fylt med både museum, leking og konsert. Vi begynte som vanlig med morgensamtale på Villa Controni, før vi kjørte buss til Vinci - hjemstedet til Leonardo da Vinci. Her hørte vi på spennende foredrag om da Vinci før vi gikk inn og studerte flere av hans geniale oppfinnelser i nærmere detalj på det lokale museet om han. Et viktig poeng når man studerer hans oppfinnelser, var kodene han la inn i beskrivelsen av hver oppfinnelse. Dette ble lagt inn for å unngå at oppskriften skulle havne i feil hender, og disse kodene var også bakgrunnen for et lagbasert rebusløp som Kjetil og Trond hadde organisert. 

I ren Leonardo da Vinci-stil måtte vi løse ulike oppgaver, og en vinnergruppe ble kåret. 

Senere dro vi tilbake til villaen og lekte "Spillet om Italia" - et Risk-lignende spill som fordret både historisk innsikt og taktiske egenskaper for å nå til topps. 

Den hektiske dagen ble rundet av med en forestilling i Chiesa San Giovanni i Lucca, og der ble det spilt stykker av byens store komponist; Giacomo Puccini.

Dagen var svært lærerik og morsom, og det varierte programmet gjorde at man ikke rakk å kjede seg et sekund. I kompetansemålene for dagen står at vi skulle "lære om og utforske tankesett /kultur i renessansen som blant annet å innta selvstendige oppfatninger og stå opp mot fordommer." Dette lærte vi gjennom å høre om da Vincis liv og de valgene han tok, men også gjennom "Spillet om Italia" fikk vi muligheten til å iverksette mye av de tankene vi hadde diskutert på i Vinci. Andre temaer som ble det ble reflektert rundt i dag, var kreativitet og genialitet, og hva som skaper kreative og geniale mennesker. I lys av da Vincis bragder var dette svært interessant å diskutere, og forhåpentligvis til stor motivasjon for alle kursets deltakere!



Hilsen Lucca-gjengen 2012!

Reisebrev fra Lucca - Dag 2

05.09.2012 // kl.06:55 // 17.Lederkurs i Lucca, Toscana // No comments

Den andre dagen skulle vi forlate Lucca for en stund for å dra inn til renessansens viktigste by; Firenze. Vi fant fort ut at Firenze var en by spekket med utrolig arkitektur, kunst og at den rommet mye historie. Vårt første stopp var Medici-familiens palass. Det er gjort om til et museum, og man kan se arkitektoniske virkemidler som at etasjene blir mindre lenger oppover for å gi et inntrykk av at palasset er høyere og symmetri og perspektiv som kommer frem i de spennende kunstverkene som henger der.

I hagen hvor kjente filosofer og ledere en gang i tiden hadde hageselskaper og diskuterte, fikk vi en vanskelig oppgave. Vi skulle reflektere over våre gode sider, hva som skilte oss fra andre og hvordan vi kunne bruke våre egenskaper til å bli bedre ledere. Uvant for en gjeng med beskjedne nordmenn, men vi gikk inn i oppgaven og det endte med at vi lærte mer om oss selv enn vi kunne trodd på forhånd.

Senere på dagen fikk vi en tilsvarende oppgave, med en vri! Nå skulle vi gå sammen i grupper, og mens én gikk bort, skulle de andre snakke om den personens gode egenskaper og potensial. En vanskelig oppgave for noen som kun har kjent hverandre i et knapt døgn. Senere kom personen tilbake og satt og hørte de andre ?baksnakke? den. Her kom det mange flott egenskaper opp og det ble en ordentlig selvtillits-boost.  

Mellom oppgavene var vi på Accademia di Belle Arti Firenze der høydepunktet er verdens beste samling av Michelangelos kunst. Den fire meter høye og svært imponerende Davidstatuen står bl.a. der. Et mesterverk som hylles i dag, så vel som på 1500-tallet. David-statuen er for mange selve symbolet på renessansen. Så gikk vi videre til Firenzes religiøse sentrum med kirken Basilica di Santa Maria del Fiore. Det var i denne kirka attentatet med Medici-brødrene fant sted i 1478.  

Alle ble imponerte over kirkas storslagenhet, men det var imidlertid dåpskapellet vi skulle vie vår oppmerksomhet til. Vi fikk historien bak dørene til dåpskapellet, om hvordan det hadde vært en konkurranse om å lage de beste. Vinneren, Lorenzo Ghiberti, brukte ikke mindre enn 48(!) år på å lage dem, han introduserte en revolusjonerende tredimensjonal utskjæring med bibelske motiver. Det tok lang tid, men ble utrolig bra!

Brunelleschi tapte konkurransen om å lage dørene, men fikk sin ære da han var mannen som fant ut hvordan man skulle laget taket til dåpskirken, som hadde stått uten i mange år, ved å lage en kuppel. Noen raske minutters gange senere var vi kommet til Firenzes politiske senter. Vi fikk der se hvor Pazzi-broren hadde blitt hengt da han prøvde seg på et maktkupp for 500 år siden. 

Så fikk vi en time fri som ble brukt til å rusle rundt i byen, spise deilig italiensk is og kjøpe suvenirer.

Turen til Firenze ble avsluttet med en deilig middag på en fortausrestaurant, med en hyggelig kar som spilte trekkspill i bakgrunnen. Etter middagen dro vi tilbake til Villa Controni og avsluttet kvelden med å sitte og diskutere til langt på natt. Det ble også tid til å reflektere over dagen. Vi hadde fått muligheten til å besøke Firenze, og man så virkelig hva som gjorde renessansen til en så særegen epoke i historien. Strebenen etter det vakre og fullkomne er tydelig, både i arkitekturen og kunsten. Å bruke 48 år på å lage dører så fullkomne som det går an eller å sitte og studere lik i mange timer for å kunne gjenskape noe med perfekt menneskelig anatomi ut i fra en skadet steinblokk (David av Michelangelo) er enestående. Dette var en tid for store tanker og imponerende verker. Det virker ikke som om noen i dag tar seg så god tid til å skape som det de gjorde under renessansen i Firenze og derfor er vi alle enige om at det var et sterkt inntrykk å få oppleve den innstillingen til livet som vi gjorde i renessansens høyborg.

Hilsen Lucca-gjengen 2012!

Reisebrev fra Lucca - Dag 1

26.08.2012 // kl.17:57 // 17.Lederkurs i Lucca, Toscana // No comments

Dagen var kommet. Klokken var fem. I full fart ble de siste tingene pakket og avreise til flyplassen skjedde i det solen ble synlig på himmelen. Vi hadde alle møttes før på et forberedelsesmøte, men likevel var det 20 nervøse og nysjerrige ungdommer man møtte på Gardermoen.  Oppmøte på Gardermoen var kl.7. Her var det ikke rom for verken forsinkelser eller trøtte hjerner, presis betydde presis.  

Vi møttes ved innsjekkingen til Norwegian. Noen av oss kjente mange, noen kjente få. Det varte ikke lenge. Samtalene ble straks mange, "Å, jasså? Du går på den skolen?", "Ja, hun kjenner jeg også!". Vi fant raskt ut hva vi hadde til felles og relasjonene bygget seg opp til vennskap på kort tid. Vi kom fra forskjellige skoler og forskjellige miljøer, men vi hadde alle til felles at vi var spesielt utvalgte elever, som på ulike måter hadde vist engasjement og initiativ, enten det var på skolen, i lokalmiljøet eller gjennom en organisasjon. 

En annen ting vi hadde til felles var spenningen for hva vi skulle komme til å oppleve i Italia. Flyreisen gikk raskt og vi ankom Pisa rett etter klokken 12. Varmen og luftfuktigheten var overveldende og sto i stor kontrast til den kjølige luften fra luftkjøleranlegget i bussen som ventet oss, med avreise for Villa Controni, utenfor Lucca   

Villa Controni viste seg å være akkurat det vi hadde håpet på og en hel del mer. Et vakkert gulfarget paradis som lå midt i et eventyrlandskap, med store høyder med enorme trær og en himmelsk utsikt. På villaen ble vi servert vindunderlig mat som selv Arne Brimi ville falt pladask for. 

Formålet med turen var å å lære om renessansemennesket, lederskap, nyskapning og verdighet, men formålet var også at vi skulle få oss nye venner og ha en fin, solfylt uke i Lucca. 

Etter lunsjen var alle klare og spente, det var tid for vår første sirkelsamling. Den gikk for det meste ut på informasjon om hvordan uken skulle gå, hvordan vi skulle oppføre oss ovenfor hverandre og viktigst av alt, være presise! 

Vi var her for å lære, ikke for å bade, men det var likevel deilig med litt fritid. I dag brukte vi den på å bli bedre kjent, pakke ut og å nyte tilværelsen. Fy søren, for et sted! Noen av oss anvendte bassenget, andre valgte å sole seg, mens resten lette febrilsk etter biljardbordet. Sistnevnte ble aldri funnet, men vi ble sysselsatt nok iløpet av reisen, så det gikk fint. 



Første forelesning var i ferd med å starte men før det ble vi litt bedre kjent med de som skulle videreføre kunnskapen deres til oss, Kjetil og Trond. Disse to karene vet hva de driver med og vi håper de neste som kommer etter oss er like heldige som får dem som foredragsholdere, eller kursledere som vi kalte dem. Vi fikk også hilsninger fra Astrid Søgnen og Torger Ødegaard. 

Siden vi skulle tilbake i tid måtte vi jo følge alle trinn, det innkluderte dagbokskriving. Det var litt uvanlig å skrive om hverdagen og notere ned alt som skjedde men den rare følelsen gikk veldig fort forbi og vi var offisielt i gang.

Første forelesning var viet Lorenzo De Medicis liv og virke og de verdier og idealer som lå til grunne for renessansen. Vi lærte om bestefaren til Lorenzo (Cosimo de Medici) som trolig inspirerte Lorenzos pasjon for kultur, mennesker og et sterkt Firenze. Cosimo støttet flere kunstnere (tok bl.a. Filippo Lippi inn i sitt eget hjem), var mannen bak oversettelsen av Platons samlede verker og hadde mye med det siste store kirkemøtet i Firenze å gjøre. Hans store rikdom var opprinnelig bygget på tøy og silke-handel, men etter hvert ble Medicifamilien eiere av en av de største bankene i Italia.

Fordi Cosimo så at sønnen ikke ville lykkes som leder, valgte han å ale opp de to barnebarna Lorenzo og Giuliano som sine etterfølgere. De to vokste opp omgitt av noen av de virkelig store renessanse-stjernene og etter bestefarens død tok de over som Firenzes uoffisielle ledere. Uheldigvis kom de på kant med Pave Sixtus IV. Denne paven var ambisiøs og ivrig etter å få kontrollen over Firenze. Han vil også utvide sine områder i sentral-Italia, og ber Medici-brødrene om lån, noe de nekter ham fordi han var en trussel mot deres maktposisjon. Dette provoserer paven, som insetter en nær venn av seg som erkebiskop i Pisa, en interesseby for Firenze. Medici-brødrene nekter å akseptere den nye erkebiskopen, noe som gjør at paven konspirerer med en rivaliserende bankfamilie kalt Pazzi om å drepe de to brødrene i Firenzes kirke. Attenatet lykkes delvis, Giuliano ble drept, men Lorenzo overlever og folket i Firenze tar grusom hevn over Pazzi-familien og erkebiskopen. Dette får paven til å erklære krig mot Firenze med Napoli som støttespiller. Allikevel klarer Lorenzo gjennom stor kløkt og avansert diplomati å få Napoli på sin side så paven tvinges til å gi opp krigen.

Etter Giulianos død blir penger mindre viktig for Lorenzo og han vier sin tid til å utvikle samfunnet mot idealene sannhet, godhet, skjønnhet og langvarighet. Han bygger opp et stort nettverk av kloke mennesker fra flere bakgrunner, økonomi, kunst, filosofi osv. Lorenzos nettverk blir hyllet i Rafaels ?det platonske akademi? og de forskjellige medlemmene tok inspirasjon fra hverandre. Sandro Botticellis ?Venus Fødsel? er f.eks. inspirert av et dikt av Poliziano (?Stanze?) som igjen er en hyllest til Lorenzos arbeid for Firenze. Grunnen til at Lorenzo endret retning på denne måten var at han opplevde å bli ?Twice born?, et fenomen som hender unge mennesker som opplever tragiske hendelser. De prøvelsene de må gjennom i ung alder gir dem tidlig mye livserfaring slik at de endrer sitt syn på verden. For Lorenzo var det å miste sin høyt elskede lillebror som fikk ham til å innse at det var viktigere ting i verden enn penger, og som fikk ham til å innse at han før hadde vært hovmodig.  

Etter forelesningen var det på tide med en ny sirkelsamling, denne gangen var det ikke informasjon om turen som ble oppgitt men informasjon om hvordan vi som enkeltindivid kan gjøre en forandring.Vi fikk ukens første oppgave. Vi skulle sette oss to og to og finne fram til et menneske som vi så på som et ideal. Deretter skulle vi presentere dette idealet og hvorfor vi valgte dem. Bestefedre ble et gjennomgangstema, med egenskaper som pågangsmot, ærlighet, godhet og viljestyrke. Andre hadde mer tillit til foreldre, søsken, naboer og kjendiser, og valgte dem som sine idealer. Vi skulle alle åpne oss, la de andre slippe inn og la dem utforske våre tanker og følelser.  Det ble tydelig at vi alle verdsatte forskjellige egenskaper, men samtidig kunne alt som ble nevnt være del av det å være en god leder. Og det å være et ideal dreier seg vel om å lede andre og å vise vei, gjør det ikke?

Etter denne oppgaven gikk vi sammen i grupper på fire og kom frem til hva vi ville at denne gruppen skulle være for hverandre de neste fire dagene. Dette var en veldig positiv start på samarbeidet, og vi gikk alle bort fra disse første oppgavene tankefulle og fornøyde. Vi hadde sluppet sjela vår ut, og snakket magen tom. Etter arbeidet med idealoppgaven rakk noen et rasktbad i bassenget, før vår første middag på Villa Controni ventet i stor stil. Helt over forventningene ble vi servert en fantastisk treretters middag av husets kokker. Opplevelsen av Italia nådde nye høyder, denne gang på kulinarisk vis. Desserten var så vidt slukt før badekåpene kom på, og bassenget ble fylt av lek. I løpet av en dag var vi blitt så trygge på hverandre at vi kunne hente fram selv det barnsligste i oss. Opplevelsen av å bade under skyklar stjernehimmel i selveste Toscana, er heller ikke noe man glemmer med det første.  

Dette måtte foreviges i vår nye dagbok! Etter badet samlet det seg en gjeng av gutter og jenter  på det øverste jenterommet som filosoferte og noterte ned tanker i boken vi hadde fått tidligere på dagen. Guttene med god hjelp av jentene, som var erfarne på dette feltet. Utslitte av dagens inntrykk kunne vi legge oss med ro i kroppen. I morgen ventet Firenze. 

Livet på Villa Controni var i gang; dette kommer til å bli tidenes tur! Vi kunne bare glede oss. For denne dagen var kompetansemålene å lære mer om renessansen og utviklingen i samfunnet på denne tiden. Den kunnskapen og refleksjonen som vi tilegnet oss denne dagen føler vi absolutt oppfylte kompetansemålene, og vår kunnskap om og forståelse av renessansen er utvidet.

Hilsen Lucca-gjengen 2012!

En helt fantastisk og lærerik uke i Toscana!

11.08.2012 // kl.16:46 // 17.Lederkurs i Lucca, Toscana // 1 comment

Da var jeg hjemme igjen fra en helt herlig og uforglemmelig tur. En uke full av mye ny kunnskap, 19 nye kamerater og masse sol og hygge. Helt fantastisk! Samtidig som vi har lært ekstremt mye om renessansen og den tidens kunst, kunnskap og ekstremt smarte personer og oppfinnelser, har vi klart å kose oss grenseløst. Med dagbok-kvelder på et av loftrommene, dag- og nattbading, soling, fotografering og masse god mat. Vi har knyttet bånd med nye mennesker som jeg tror vi skal klare å holde kontakten med ganske så lenge. Ett eneste ord som beskriver denne uken: FANTASTISK!♥ Også har vi jo bokstavelig talt bodd i et slott, da! Se her:












Hva synes du om bildene?
Hva har du gjort den siste uken?









Name: Veronika Roth
Age: 22
From: Oslo, Norway
Lives: Oslo, Norway


Amateur photographer who enjoys life to it's fullest. Here you get to read about my everyday life and everything I'm passionate about.



Contact: contact@veronikaroth.com Other: facebook



© Veronika Roth

All images on this blog are taken by me and all text is written by me unless I have given other sources. I therefore see that no one uses this without an agreement.

Search the blog

Categories

Archive



Instagram



@Veronikaroth

Bloglovin/Bloggurat

Follow on Bloglovin

Follow on Bloglovin

Norske blogger

hits